Preterisme - Menighetens venn eller fiende?
Tidene forandrer seg. Når kristne samles og temaet eskatologi tas opp, går debatten ofte inn på en samtale om preterisme. Preterisme gjør nå et comeback. Den er ikke ny eller en moderne idé, vi var bare uviten om dens historikk.
Preterisme, et latinsk ord, betyr helt enkelt "allerede oppfylt". Å benytte preterisme på bibelen, betyr at en profeti ble gitt for å fortelle at noe skulle hende i fremtiden. Og så, over tid, ble dette oppfylt. Vi som lever etter oppfyllelsen, ser tilbake på oppfyllelsen. Profetien har blitt oppfylt i vår fortid. Et eksempel på dette er profetien om at Jesus skulle bli født i Betlehem. Dette fant sted i det 1. århundre. Ingen forventer at Jesus skal komme og bli født som en baby i Betlehem igjen; derfor benytter vi en preteristisk forståelse om denne profetien. Det er tallrike profetier i Det gamle testamente hvor de fleste akademikere og lekfolk bruker den samme preteristiske hermeneutikk. Alle kristne er preterister når det gjelder enkelte vers. Det er bare prosentandelen som varierer.
Selv om det er mange temaer som kommer under temaet preterisme; den store trengsel, antikrist, de siste dager og mye annet, vil vi ta for oss det bibelske uttrykket "de siste dager".
Hvis kristne lever sine liv og tror at nåtiden er hva bibelen kaller "de siste dager", burde vi tilsvarende leve på en bestemt måte, med et kortsiktig syn på fremtiden. Men hvis "de siste dager" var i det 1. århundre, gir dette oss en ny måte å forholde oss til fremtiden. Preterisme, venn eller fiende? Det hele avgjøres av hvordan vi tolker en del viktige vers. Vi vil gjennomgå hva bibelen sier om "de siste dager" fra Det gamle testamente først, og så Det nye testamente.
Det gamle testamente
Både Jesaja og Daniel sa følgende; Guds rike og Messias vil komme i de siste dager av den gamle pakt, enden på tempeltilbedelsen. Det er i disse "siste dager" av den gamle pakts Israel at Jesus kommer og etablerer de første dager av riket.
Job 19:25
Engelsk: "For I know that my redeemer liveth, and that he shall stand at the latter day upon the earth" (KJV).
Norsk: "Jeg vet at min gjenløser lever. Som den siste skal han stå fram i støvet".
Når vi leser Jobs bok, forventer vi lange argumenter mellom Job og vennene hans. Du forventer hans samtale med Gud og en lang liste med Jobs klagepunkter. Hva som ikke forventes, er at i alt dette drama, kommer en profeti om Messias. Et vakkert ord om Jesu komme, og Ham stående på jorden. Når vil dette hende? I "de siste dager".
"I de siste dager skal det skje at Herrens tempelberg skal stå urokkelig som det høyeste av fjellene og rage over høydene. Dit skal alle folkeslag strømme. Mange folk skal dra av sted og si: 'Kom, la oss gå opp til Herrens fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier og vi kan ferdes på hans stier. For lov skal gå ut fra Sion, Herrens ord fra Jerusalem.' Han skal dømme mellom folkeslag og skifte rett for mange folk. De skal smi sverdene om til plogskjær og spydene til vingårdskniver. Folk skal ikke løfte sverd mot folk, ikke lenger læres opp til krig" (Jes 2:2-4).
"Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea" (Jes 9:1). (Matteus 4:12-17).
"But in the latter days I will restore the fortunes of Elam, declares the Lord" (Jer 49:39).
"Men i dager som kommer, skal jeg vende skjebnen for Elam, sier Herren" (Jer 49:39).
Les hvem som var tilstede på pinsedag da løftene ble oppfylt: "Vi er partere og medere og elamitter, folk som bor i Mesopotamia, Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,..." (Apg 2:9)
Gud glemmer ikke sine løfter. Her er "de siste dager" da 'elamitter' var tilstede for å motta sin velsignelse.
"En gang skal det skje at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de gamle skal drømme drømmer og de unge skal se syn. Selv over slaver og slavekvinner vil jeg i de dager øse ut min Ånd" (Joel 3:1-2).
I vår engelske bibel erklærte Joel: "En gang skal det skje" at Ånden vil bli utøst "etter at". Etter at hva? Peter visste hva profeten refererte til, og han omformulerer profetien fra Det gamle testamente på pinsedag. "Men her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer" (Apg 2:16-17).
Pinsedag er mer enn å "tale i tunger". Det var den eskatologiske oppfyllelsen av riket.
Hvordan opererer riket? Hvor kommer kraften fra? Guds rike er i Den hellige ånd: "For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd" (Rom 14:17).
"Daniel tok til orde og svarte kongen: "Mysteriet som kongen spør om, kan ingen vismann eller åndemaner, drømmetyder eller tegntyder fortelle kongen. Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette er drømmen og synene du hadde i hodet mens du lå i sengen": (Dan 2:27-28).
Kongens drøm var et veikart som ledet oss til "de siste dager".
"Men du, Daniel, skal holde ordene skjult og forsegle boken inntil endetiden. Mange skal streife omkring, og kunnskapen skal øke" (Dan 12:4).
Daniel var kanskje skuffet da han ble fortalt at han skulle forsegle boken. Vi ønsker alle at profetiske ord skal oppfylles heller før enn senere, og for Daniel var dette profetiske ord på vent i 490 år.
Han svarte: "Gå bort, Daniel, for ordene skal holdes skjult og være forseglet inntil endetiden" (Dan 12:9). Visjonen Daniel mottok, var ikke for hans tid. Boken skulle forsegles. Den var lukket inntil "endetiden". Dette er ikke "slutten på tid", men enden på den gamle pakt og tempeltjenesten. Den samme periode som "de siste dager".
Engelsk: "For the children of Israel shall dwell many days without king or prince, without sacrifice or pillar, without ephod or household gods. 5 Afterward the children of Israel shall return and seek the Lord their God, and David their king, and they shall come in fear to the Lord and to his goodness in the latter days" (Hos 3:4-5).
Norsk: "For i mange dager skal israelittene bo uten konge og høvding, uten offer og uten steinstøtte, uten efod og terafer. Siden skal israelittene vende om og søke Herren, sin Gud, og David, sin konge. Skjelvende skal de komme til Herren og hans gode gaver i dager som kommer" (Hos 3:4-5).
David er et symbol på Messias, og når Messias kommer vil de som hungret etter Gud komme og motta Guds godhet. Det 1. århundre var perioden bibelen kaller "de siste dager".
En av de største feilene vi gjør når vi leser og forstår Det nye testamente, har å gjøre med temaet "de siste dager". Predikanter i de siste tiår har fortalt oss at "våre dager" er jordens "siste dager". Startstreken for den siste genearsjon forandrer seg over tid. Da jeg var ung var det alltid 1948 (Israel ble en nasjon). Over tid forandret det seg til 1967 (Israel utvidet sine grenser). Denne perioden på "de siste dager" er ment å være en generasjon eller 40 år (en bibelsk generasjon). Jeg er usikker på hvilken beregning man benytter i dag, men jeg er sikker på at beregningene vil forandre seg i kommende år. Når du hører noen si at vi er i "de siste dager", spør dem når de begynte. Hvis de ikke vet, hvordan kan de da være sikre i sin overbevisning? Dette vil også vise hvor mye tid som gjenstår ifølge deres doktrine.
De negative resultater grunnet tanken om at vi lever i den siste generasjon, er en menighet som har trukket seg tilbake fra sin kultur. Vi endrer misjonsbefalingen til en enkel bønn om frelse, og har på den måten frastjålet mengder av mennesker deres sanne kall i livet. Før vi går til Det nye testamente, må vi klargjøre hva som skulle skje i løpet av disse "siste dager".
De siste dagers hovedhendelser:
Frafall - et frafall fra troen
Falske messiaser og profeter
Antikristers komme
Kriger og rykter om krig
Hungersnød og jordskjelv
Den store trengsel
Menneskesønnens komme i sitt rike
Den lovløses åpenbaring
Tre muligheter for å forstå "de siste dager"
1. "De siste dager" er menighetens siste generasjon som går forut for Jesu gjenkomst.
2. "De siste dager" begynte i det 1. århundre og fortsetter helt til Jesu gjenkomst.
3. "De siste dager" begynte med Døperen Johannes' tjeneste (30 e.Kr.) og ble avsluttet da Jerusalem og tempelet ble ødelagt (70 e.Kr.).
I den hensikt å velge, må vi nå gjennomgå Det nye testamente og lære hvordan de første apostler benyttet dette uttrykket.
Det nye testamente
"Ånden sier med klare ord at i de siste tider skal noen falle fra troen. De skal holde seg til ånder som fører vill, og til demoners lære fra løgnaktige hyklere med avsvidd samvittighet. Disse forbyr folk å gifte seg og krever avhold fra mat, den som Gud har skapt for at de som tror og kjenner sannheten, skal ta imot den med takk. Alt det Gud har skapt, er godt, og ikke noe skal forkastes når det mottas med takk. For det helliges ved Guds ord og bønn. Når du gjør dette klart for våre søsken, er du en god Kristi Jesu tjener som får næring fra troens ord og den gode lære som du har fulgt" (1.Tim.4:1-6).
"Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske, brautende, hovmodige og spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige og uten respekt for det hellige, ukjærlige og uforsonlige, baktalende, ubeherskede, rå og ondsinnede, svikefulle, oppfarende og innbilske. De elsker nytelser høyere enn de elsker Gud. I det ytre har de gudsfrykt, men de fornekter gudsfryktens kraft. Vend deg bort fra slike folk!" (2.Tim.3:1-5)
Apostelen Paulus skriver til Timoteus for å minne og advare ham om de tider de levde i. Når dette brevet ble skrevet, ble ting verre. På Jesu tid nøt landet den romerske fred, men da apostlene begynte å skrive, spredte krig og konflikter seg rundt i regionen. Angrep på menigheten var vanlig og onde mennesker forfulgte de kristne.
Når vi leser om disse forholdene, er det lett å konkludere: "Paulus skrev til oss i det 21. århundre. Det høres ut som tilstandene i dag." Problemet er bare at det har vært slike syndige forhold i hver eneste generasjon.
Selv om det ikke er en klar og eksakt uttalelse om "når" disse dager er, har vi dette hint: Paulus sier til Timoteus at han må "vende seg bort fra" disse siste dagers mennesker. Hvordan kunne Timoteus unngå mennesker som ble født flere tusen år senere?
Jeg har ikke funnet et eneste vers som sier at "de siste dager" skal fortsette i mangfoldige generasjoner. Eller et vers som erklærer at "de siste dager" er tiltenkt en utvalgt generasjon langt inn i vår fremtid.
"Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble kjøpt fri fra det tomme livet dere overtok fra fedrene, det var med Kristi dyrebare blod, blodet av et lam uten feil og lyte. Han var bestemt til dette før verdens grunnvoll ble lagt, og for deres skyld er han blitt åpenbart nå ved tidenes ende" (1 Pet 1:18-20).
"De siste dager" er de samme dager da Jesus ga sitt liv som et lam.
"Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid" (1 Joh 2:18).
Johannes ønsket ikke at noen skulle misforstå hvilken tid de levde i. Kraften i de siste dager har kommet og de tallrike antikrister beviser det.
"Mange ganger og på mange måter har Gud i tidligere tider talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden" (Hebr 1:1-2).
Hvis disse vers fra Hebreerne var de eneste som ga oss tidspunktet for de siste dager, var det nok til å avgjøre spørsmålet. Det kan ikke bli klarere. Jesus ble åpenbart i de siste dager. Dispensjonismens system som sier at de siste dager bare henviser til menighetens siste generasjon (40 år), finner ikke støtte i bibelen.
"For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdommen. Han gikk inn i selve himmelen, og nå trer han fram for Guds ansikt for vår skyld. Han gikk heller ikke inn dit for å bære fram seg selv som offer flere ganger, slik øverstepresten år etter år trer inn i helligdommen med blod som ikke er hans eget. I så fall måtte han ha lidd mange ganger helt fra verdens grunnvoll ble lagt. Men nå har han åpenbart seg én gang for alle ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer" (Hebr 9:24-26).
Den vanlige oppfatningen om at bibelen bare taler om "to tidsepoker", bekreftes ikke av mange vers. Her blir vi fortalt at Jesus ble åpenbart "ved tidenes ende". Derfor må det ha vært mer enn én tidsepoke før Jesus kom til jorden. At forfatteren av Hebreerne sa "tidenes ende", var som å si at vi har nådd enden på en spesiell tid for Gud. Vi blir også fortalt at "i de kommende tider" (Ef 2:7), skal Jesu nåde fortsette å bli åpenbart.
"Men dere, mine kjære, må huske det som er forutsagt av vår Herre Jesu Kristi apostler da de sa til dere: "I den siste tid skal det komme spottere som følger sine egne ugudelige lyster." Dette er de som skaper splid. De er rent menneskelige og har ikke Ånden. Men dere, mine kjære, må bygge dere selv opp ved deres høyhellige tro under stadig bønn i Den hellige ånd." (Judas 17-20)
Forholdene for de kristne ble verre. Som månedene og årene nærmet seg den siste styggedom som Jesus forutsa (Matt 24:15), inntraff krig, sult, og en generell forverring av livet for mange troende. Judas påminner trofaste Jesu disipler at de nå var i denne perioden. Hva skulle de gjøre? Hvordan skulle de reagere? Judas sa at de måtte oppbygge seg ved å be i Den hellige ånd. Deres åndelige helse var mer viktig enn noen fysisk forberedelse.
Apostlene benyttet uttrykket "de siste dager" for å beskrive de dagene de levde i. "De siste dager" var i det 1. århundre. De lagde ikke et nytt uttrykk, men det kom fra Det gamle testamente.
My conclusion is preterism, when used properly, is a great friend of the church. It sets all the events of this time back where it belongs; in the first century. Therefore, we have time to pursue the Kingdom of God and believe for the transformations of nations.
Min konklusjon er at preterisme, hvis benyttet korrekt, er en stor venn av menigheten. Den plasserer alle hendelser fra den tiden tilbake hvor de hører hjemme; i det 1. århundre. Derfor har vi tid til å etterjage Guds rike og ha tro for en transformasjon av nasjonene.